Uforklarlige hendelser på gården
37 - 2003
Jeg bor på gård et sted i midt-Norge, og her bodde vi lenge 4 generasjoner - i en 2-etasjers hovedbygning og et ekstra kårhus tett ved. "Gamlemor" bodde i 2. etg. Da vi flyttet inn i 1. etg. i hovedbygningen (for ca. 12 år siden), merket jeg at lyspærene røk veldig ofte, men jeg tenkte ikke så mye over det. I samme perioden ble sønnen min svært redd for å sove - han var da 6 år. Han syntes han så ting vi andre ikke så, og ville ha døra oppe og lyset på om natten. Vi andre merket ikke noe spesielt.
Da “gamlemor” døde for 4 år siden, startet en periode med mye oppussing, og vi fikk bl.a. nye lamper på nattbordet. De var uten bryter og slo seg på ved berøring. Så begynte min lampe å slå seg på idet jeg var i ferd med å sovne. Jeg skvatt jo litt, og fikk etter hvert problemer med å sovne, ettersom jeg så ofte ble vekket av at lyset kom på. Etter hvert følte jeg også at noen prikket i meg eller dyttet til meg for å vekke meg, og at noen kravlet rundt meg oppi sengen - slik som små barn kan gjøre. En gang mannen min var borte, tok jeg katten min med meg i sengen - jeg likte ikke å sove alene. Så ble jeg vekket av at noen kravlet rundt meg, og jeg trodde det var katten som ville ut. Men pusen lå sammenkrøllet og sov fredelig…
Jeg fikk det for meg at det kanskje var “lille Martin” som kom til meg - han var sønnen til “gamlemor” og omkom i en tragisk ulykke på gården da han var liten. Kanskje han ikke hadde skjønt at han døde? Kanskje han savnet moren sin? Hun var jo borte nå. - Jeg har lært meg å bruke pendel, og jeg spurte om det var “lille Martin” som kom til meg. Pendelen svarte bekreftende på det.
Etter hvert merket også mine to tenåringsbarn saker og ting - særlig i entreen. En julaften begynte zapperen min plutselig å gå - helt av seg selv. (En elektronisk innretning med batteri - brukt til alternativ behandling.) Den hadde ikke vært i bruk på lenge, og lå i en skuff i en gammel kommode. Det høres en høy “bippe”-lyd når den går. Datteren min stod rett ved, og hun ble ganske skremt. - Vi har også en fasttelefon med trådløs-telefon i entreen. En gang det var 17. mai(!) begynte trådløs-telefonen å “plinge” i ett sett. En slik lyd som høres når den blir satt til ladning - men den stod jo allerede på laderen… Da var det sønnen min som hørte det først. Vi måtte trekke ut kontakten for å få fred. - “Lille Martin” fikk skylden for dette også…men vi undret oss over at han fulgte så godt med på merkedager…
En gang mine svigerforeldre var på ferie, hørte barna og jeg en ringelyd i det fjerne. Det viste seg å være det elektriske vekkeruret deres. (De bodde nå i “gamlemors” kårleilighet i 2. etg.) De hadde vært bortreist i 1 uke, og det var ganske underlig at den plutselig begynte å ringe midt på dagen. - Jeg tenkte litt på at “gamlemor” faktisk døde i dette rommet, men jeg kunne ikke tro at hun hadde “blitt igjen” her. Hun var svært religiøs og veldig forberedt på å dø, og var gammel og mett av dager. - Mine svigerforeldre merket ingenting, men sønnen min, som nå hadde fått naborommet, fikk en ny periode med søvnvansker.. Han sa at han følte han ikke var alene der. - Det gikk lenge før vi andre merket noe mer der oppe - men neste gang skjedde det også da mine svigerforeldre var borte. Det var midt på dagen, og jeg stod i trappen og snakket med datteren min. Hun har også rom i 2. etg. Plutselig hørte jeg fotskritt i gangen oppe, og jeg hørte det var en mann. Jeg lurte på om sønnen min var der oppe, men det var han ikke Jeg gikk for å se om det var ubudne gjester, og så at soveromsdøren til svigers stod oppe. (De lukker ALLTID dørene.) Jeg lurte på om det kunne være gjennomtrekk, men vinduene var lukket. Jeg fikk en ubehagelig følelse av at disse fotskrittene tilhørte en voksen mann - og ikke “lille Martin” - og jeg likte det ikke. Litt senere samme dag satt datteren min på kjøkkenet i 1.. etg. - rett under dette rommet. Plutselig kommer det et høyt brak der oppe fra - rett over hodet på datteren min. Det var som noen veltet et møbel e.l. Vi ble skikkelig skremt - det var jo ingen der oppe! Den natten var det ingen som ville sove i 2. etg. …
En gang var katten vår blitt innestengt på loftet. Svigerfar hørte hjerteskjærende mjauing og jamring - kanskje hadde han vært der noen timer(?). Uansett var pus kjempeglad over å få slippe ut igjen. Han har aldri mjauet så høyt verken før eller siden. -
Den verste opplevelsen hadde jeg sist sommer. Vi hadde besøk av en familie på 5, og jeg måtte sove på et rom på loftet. Jeg registrerte at det var mye tråkking og gåing i huset i løpet av natten, men regnet med at det var noen som var oppe i nødvendig ærend. Så våknet jeg i 05-tiden av en høy og merkelig “ramling” på taket over meg. Det hørtes nesten ut som torden, men går egentlig ikke an å beskrive. Verken vind, regn eller fugler lager slike lyder, og tordenvær var det ikke. Så hørte jeg fotskritt på ny - de kom mot døren min, men stoppet rett utenfor. Jeg bare VISSTE at det var en mann, og at han stod og lurte på om han skulle gå inn til meg eller ikke. Han ble stående på utsiden en god stund - jeg hørte det knirket litt i gulvet. - Jeg ble selvfølgelig redd, men trakk dyna over hodet og klarte etter hvert å sovne igjen… Dagen etter sjekket jeg med de andre, men ingen hadde vært oppe den natten. Kameraten vår - som sov i 1. etg. - hadde også hørt masse bråk i huset i løpet av natten, men ellers hadde ingen andre hørt noe. - Dette begynte virkelig å bli guffent!
Noe måtte gjøres, så jeg kontaktet Halvard Nordfjæran for å få hjelp. Jeg var ganske spent da han kom på besøk… Kanskje var alt bare innbilning? - Han stoppet i entreen og sa: “Der sitter det en gammel mann med bart og pipe.” Han satt i en stol jeg hadde arvet etter min mors familie. Den hadde tilhørt min oldemors søster, og var svært gammel. Mannen som fulgte med stolen, var en god mann. Det var bare gode energier i 1.. etg. Sa HN. I 2. etg. fant han også gode energier på soverommet til mine svigerforeldre. “Her vil jeg nesten si det er en engel!” sa HN. Da skjønte jeg plutselig at det var “gamlemor” som var igjen her og passet på oss - hun var en dame med et stort hjerte.
På loftet så HN at det stod en mann borte ved pipa - rett utenfor døra til det rommet hvor jeg hadde hatt de verste opplevelsene. Han står og flirer av meg og han er ikke god” sa HN. Han fant at energien gikk langs hele loftet. Der var det brukt materialer fra den gamle hovedbygningen på gården. Den ble revet først på 60-tallet. - Det var nok den tidligere eieren på gården - det forklarte de tunge skrittene vi hadde hørt.
Det hører også med til historien at det har skjedd en del tragiske ting her på gården i tiden rundt og etter eierskiftet. -
HN satte seg alene på loftet en god stund da han skulle rense huset. Jeg fikk også healing. Jeg ble rådet til ikke å tenke så mye på “lille Martin”, og prøve å gi slipp.
Like etterpå ble jeg svært trøtt, og la meg på sofaen for å hvile.. Akkurat da jeg holdt på å sovne, kjente jeg “noe”/”noen som kravlet rundt meg. Det hadde aldri før hendt når jeg lå på sofaen. Det var nok “lille Martin”. Jeg prøvde å snakke til ham i tankene, og ba ham reise til lyset. - Og det var faktisk siste gangen jeg hadde besøk av “lille Martin”! -
Etter at HN hadde vært her, ble det først roligere i huset - men så ble det verre og verre… Ute på gården gikk alt på tverke - elektrisk utstyr som var nesten nytt, fungerte plutselig ikke - mannen min slet seg nesten ut - og lamper gikk tilsynelatende i stykker både ute og inne. Senere viste det seg at de var helt i orden. Lyspærene røk hele tiden - ofte eksploderte pæra når jeg skrudde på lampen. Ifølge pendelen min var “mannen på loftet” fremdeles igjen her, og jeg likte det ikke! Jeg følte at han gikk inn for å plage meg og drive meg til vanvidd - det var veldig ubehagelig - jeg følte meg helt invadert. Sønnen min hørte også mye fotskritt på loftet - det lød som noen rotet rundt der oppe. Det var spesielt ille en sen kveld det var uvær, med sludd og vind. Da kom sønnen min ned for å legge seg på stua - han fikk ikke sove pga. aktiviteten på loftet. (Jeg hadde ikke nevnt noe om mine ubehagelige opplevelser på stua.) Plutselig smalt det i vinduet i verandadøra rett ved oss. Flere ganger. Det var som noen kastet harde snøballer mot døra. Men det var ingen snøballer å se da jeg kikket ut på verandaen - bare runde, våte merker på vinduet. Helt sprøtt.
Jeg følte sterkere og sterkere at han ikke ville oss vel, og tok kontakt med HN på ny. Denne gangen renset han huset på avstand. Da han sendte meg en SMS hvor han skrev: “Nå tror jeg han har reist videre - jeg har vært der” - så skjedde det noe merkelig: Jeg følte en bølge av lettelse skylle igjennom meg - det var veldig sterkt - nesten fysisk. Jeg følte at det lettet. Og etterpå har alt vært bra! Vi har nå et normalt forbruk av lyspærer - ingen eksplosjoner - elektriske apparater fungerer som de skal - ingen fotskritt eller rare lyder - og den ekle følelsen av å være invadert er borte. Huset føles også varmere. Det er helt fantastisk! Nå tør vi å sove på våre respektive rom med lyset avslått… Pendelen min bekrefter også at nå er “mannen på loftet” borte. HN mente at han var veldig knyttet til gården, og hadde vanskelig for å gi slipp.
TUSEN TAKK til HN som klarte å hjelpe oss! J
Hilsen en kvinne på randen…
